Trumps handelskrig: Sveits står overfor en farmasøytisk betalingskrise!

Trumps handelskrig: Sveits står overfor en farmasøytisk betalingskrise!

Den siste utviklingen i USAs økonomiske politikk har også vidtrekkende effekter på den sveitsiske legemiddelindustrien, som er stadig mer under press. Det pågår for tiden intensiv diskusjon i parlamentet om konsekvensene av Donald Trumps handelspolitikk. Spesielt representerer virkningen av tollsatser på legemidler et bekymringsfullt perspektiv som farmasøytiske lobbyister oppfatter som en alvorlig trussel. Trumps plan er ment å redusere amerikanske legemiddelpriser, noe som kan få alvorlige konsekvenser ikke bare for USA, men også for internasjonale markeder. Luzern avis rapporterer at farmasøytiske produkter for tiden er tollfrie i USA, men det er fortsatt usikkerhet.

Den sveitsiske farmasøytiske industrien spiller en avgjørende rolle i landets økonomi. 40,5 % av den sveitsiske eksporten kommer fra denne sektoren, og næringen har stått for nesten halvparten av den økonomiske veksten de siste årene. I tillegg er antall arbeidsplasser i legemiddelindustrien doblet til 48.000 de siste 20 årene. Selskaper som Roche og Novartis bidrar med over 1,7 milliarder franc årlig til skattebyrden. Denne stabiliserende funksjonen er spesielt viktig i krisetider.

Handelsrelasjoner og lokaliseringsstrategi

Diskusjonen i det sveitsiske parlamentet, initiert av FDPs parlamentariske gruppe, fokuserer også på hvordan handelsforbindelsene med USA bør redesignes. Bransjeforeningen Interpharma etterlyser en helhetlig lokaliseringsstrategi, reguleringsbrems og økt digitalisering i helsevesenet. Et sentralt poeng er kravet om større investeringer i nye, patentbeskyttede medisiner, ettersom Sveits angivelig investerte bare 0,39 % av bruttonasjonalproduktet i innovative medisiner, sammenlignet med 1,74 % i USA.

Det er kritikk av den føderale regjeringens kostnadskuttpolitikk, som kan sette tilgangen på nye medisiner i fare. Richard Saynor fra Sandoz beskriver de mulige prisøkningene som «veldig tvilsomme» og understreker de ulike synene i bransjen om europeiske lands ansvar for å dempe Trumps priskorreksjon.

USAs handelspolitikk og risikoer

På den annen side planlegger Trumps administrasjon å utforske nye handelsbarrierer for utenlandske farmasøytiske produsenter i et forsøk på å redusere legemiddelprisene i USA med opptil 90 prosent. En executive order signert av Trump gir produsentene 30 dager til å senke prisene frivillig. Hvis de ikke svarer på denne oppfordringen, kan den amerikanske regjeringen vurdere ytterligere tiltak for å håndheve lavere priser. Flere amerikanske myndigheter vil være involvert i implementeringen av dekretet for å iverksette tiltak mot prispolitikk som oppleves som urettferdig. Tiden rapporterer at Europa frykter mulige tollsatser på legemidler og Trumps ordre blir sett på som en vekker for kontinentet.

Et eksempel på prisavviket er stoffet Eliquis, som koster 606 dollar i USA, mens kostnaden i Sverige bare er 114 dollar. Mangelen på statlig prisregulering i USA kan få langsiktige konsekvenser, ikke bare for Amerika, men også for det internasjonale markedet. Observatører advarer allerede om negative konsekvenser for forskning, produksjon og arbeidsplasser i Europa hvis USAs politikk fortsetter i denne retningen.