Hvorfor vekst alene ikke er nok: Viktigheten av oppgaveorientert økonomisk politikk

Hvorfor vekst alene ikke er nok: Viktigheten av oppgaveorientert økonomisk politikk

Bekymring for økonomisk vekst er allestedsnærværende – fra politiske debatter på høyt nivå og politiske manifester til daglig nyhetsdekning. I Tyskland gjorde den føderale regjeringens siste budsjett sterkere vekst til en toppprioritet. I India streber ledere etter å gjøre landet sitt til verdens raskest voksende økonomi igjen. I Kina, der trusselen om deflasjon truer, er regjeringen utvilsomt bekymret for å nå sitt vekstmål på fem prosent for i år. I Storbritannia har lederen av opposisjonspartiet Labour, Keir Starmer, lovet å levere de høyeste nivåene av bærekraftig vekst i G7 hvis han kommer til makten, og de regjerende konservative uttrykker lignende ambisjoner (minner om tidligere statsminister Liz Truss sitt nå beryktede mantra: «Vekst, vekst, vekst»).

Bekymring for økonomisk vekst er et sentralt tema i politiske debatter og også i rapporteringshverdagen. Det er tydelig at regjeringer over hele verden streber etter å fremme landet sitt økonomisk og oppnå høyere vekst. Denne artikkelen understreker imidlertid behovet for å ikke se selve veksten som det eneste målet. Den økonomiske politikken bør heller fokusere på retningen av økonomien for å sikre at veksten er bærekraftig og inkluderende.

Forfatteren argumenterer for at det ikke er nok å bare fokusere på høy vekst uten å vurdere påvirkningen på arbeidsforhold eller miljø. Hun viser til vellykkede eksempler der streben etter andre mål til slutt førte til økonomisk vekst. For eksempel produserte NASAs oppdrag for å lande en mann på månen en rekke teknologiske innovasjoner som senere hadde betydelig økonomisk verdi. Forfatteren understreker også viktigheten av digitalisering for vekst og oppfordrer til å tette det digitale skillet for å sikre at vekst ikke er basert på misbruk av markedsmakt fra store teknologibedrifter.

Artikkelen argumenterer også for at finansiellisering av økonomisk aktivitet bør unngås. Forfatteren kritiserer at selskaper investerer for mye i tilbakekjøp av aksjer og utbytteutdelinger i stedet for i menneskelig kapital, maskineri og forskning og utvikling. Hun understreker behovet for å reinvestere i realøkonomien og gi midler til å forbedre arbeidstakernes situasjon. Hun argumenterer også for at regjeringer bør spille en mer aktiv rolle og sette klare mål for å fremme inkluderende og bærekraftig vekst.

Artikkelen avsluttes med appellen om at regjeringer bør bruke potensialet sitt som verdiskapere til å forme økonomien. Den understreker at refokusering av offentlige institusjoner på ambisiøse oppdrag fremfor snevre vekstmål kan bidra til å møte de store utfordringene i det 21. århundre og sikre at økonomien vokser i riktig retning.

Kilde:I følge en rapport fra www.project-syndicate.org