Trafikklysregjeringens økonomiske politikk ble kritisk vurdert ved pause: energiomstilling og subsidierte industrielle strømpriser var svært kontroversielle

Trafikklysregjeringens økonomiske politikk ble kritisk vurdert ved pause: energiomstilling og subsidierte industrielle strømpriser var svært kontroversielle

Det siste panelet av økonomer fra Ifo Institute og FAZ viser at flere økonomiprofessorer kritisk vurderer trafikklysregjeringens økonomiske politikk ved pause. Energipolitiske beslutninger, som kjernefysisk utfasing og subsidierte industrielle strømpriser, er spesielt kontroversielle. Disse energipolitiske prosjektene til trafikklyspartiene blir ifølge paneldeltakerne sett spesielt kritisk på. Den endelige oppgivelsen av atomenergi etter den russiske angrepskrigen blir avvist av 58 prosent av de spurte, mens bare 38 prosent er for. Det kritiseres at kjernefysisk utfasing innebar at en klimavennlig energikilde ble slått av og at høye energipriser påvirket internasjonal lokaliseringskonkurranse. Forslaget om subsidiert industrikraftpris og ny varmelov møtes også med avslag. Hele 83 prosent av de deltakende økonomene avviser den subsidierte industrielle strømprisen fordi den kan redusere bedriftenes insentiv til å bli mer energieffektive og kan føre til permanente subsidier fra staten. Den nye varmeloven ble forkastet med 60 til 32 prosent. Det er imidlertid en viss oppslutning om den planlagte økningen i minstelønnen fra 12.00 til 12.41 euro i timen 1. januar 2024. 64 prosent av de spurte er for dette, mens 29 prosent er imot. Samlet sett fikk trafikklysregjeringens økonomiske politikk skolekarakteren 4,0 ved pause. Økonomer håper på en annen retning på sentrale politikkområder.

I følge en rapport fra www.hasepost.de, har flere økonomiprofessorer kritisk vurdert trafikklysregjeringens økonomiske politikk. Energipolitiske prosjekter som kjernefysisk utfasing og subsidierte industrielle strømpriser er spesielt kontroversielle. Virkningen av disse beslutningene kan være vidtrekkende. Kjernefysisk utfasing innebærer at en klimavennlig energikilde slås av og høye energipriser påvirker internasjonal lokaliseringskonkurranse. Dette kan ha negative effekter på konkurranseevnen til tysk industri. Den subsidierte industrielle elektrisitetsprisen vil redusere insentivet for energisparende produksjon og muligens føre til permanente statlige subsidier. Dette vil kunne legge press på finansnæringen og få innvirkning på markedet. Forkastelsen av den nye varmeloven tyder på at de planlagte tiltakene for å spare energi og redusere miljøforurensning ikke møter godkjenning fra økonomer. Å øke minstelønnen vil derimot kunne ha positive effekter på inntektsfordeling og forbruk. Samlet sett viser den kritiske vurderingen av trafikklysregjeringens økonomiske politikk at det er behov for handling på viktige politiske områder for å øke tilfredsheten og tilliten til finanseksperter.