For få mennesker er klar over at empiriske resultater i økonomisk-politiske debatter ofte kun er tilnærminger til virkeligheten.
I mitt bidrag vil jeg snakke om betydningen av empiriske resultater i økonomisk-politiske debatter. Disse resultatene blir ofte sett på som "gyllen valuta", og tilsynelatende presise resultater behandles som fakta. Imidlertid er mange av disse resultatene basert på antakelser og modeller og er i beste fall tilnærminger av virkeligheten. Økonomien i dag lider nok ikke av for få, men for mange tall og statistikker. Et eksempel på hvordan likhet kan måles er Gini-koeffisienten, som måler inntektsfordelingen. Denne svinger mellom 0 og 1 og viser om inntekten er fordelt helt likt eller helt ulikt. Gini-koeffisienten...

For få mennesker er klar over at empiriske resultater i økonomisk-politiske debatter ofte kun er tilnærminger til virkeligheten.
I mitt bidrag vil jeg snakke om betydningen av empiriske resultater i økonomisk-politiske debatter. Disse resultatene blir ofte sett på som "gyllen valuta", og tilsynelatende presise resultater behandles som fakta. Imidlertid er mange av disse resultatene basert på antakelser og modeller og er i beste fall tilnærminger av virkeligheten. Økonomien i dag lider nok ikke av for få, men for mange tall og statistikker.
Et eksempel på hvordan likhet kan måles er Gini-koeffisienten, som måler inntektsfordelingen. Denne svinger mellom 0 og 1 og viser om inntekten er fordelt helt likt eller helt ulikt. Gini-koeffisienten er imidlertid en konstruksjon med svakheter og det er forskjellige ideer om likhet.
Det er viktig å innse at mange viktige verdier som lykke, frihet eller trygghet er vanskelig å kvantifisere på grunn av deres kompleksitet. I tillegg sier gjennomsnitt ofte lite om den faktiske rekkevidden og antyder et presisjonsnivå som ikke er tilstede. Rangeringer bør sees med forsiktighet, spesielt når avstandene er små.
Finansmarkedene og den økonomiske politikken har utviklet for mye tillit til modeller og tall. Det ville være bedre å ha «omtrent rett» i stedet for nøyaktig feil. John Maynard Keynes' utsagn "omtrent riktig enn nøyaktig galt" bør tas i betraktning for ikke å falle i fellen med å tro på tall.
Virkningen av disse funnene på markedet og finansnæringen er mangfoldig. Et for stort fokus på tall og statistikk kan føre til en feilvurdering av situasjonen. Selskaper og investorer bør være klar over at disse dataene kun er tilnærminger av virkeligheten og kan være gjenstand for usikkerhet. Det er viktig å stille kritiske spørsmål ved modeller og tall og ha et helhetlig perspektiv.
I følge en rapport fra www.nzz.ch er det nødvendig å gjenkjenne fordelene og ulempene med kvantitative data i økonomi. Selv om tall og statistikk er viktige beslutningsverktøy, bør de sees med varsomhet og ydmykhet. Å fokusere for mye på disse dataene kan føre til tap av det større bildet og ha langsiktige negative effekter. Derfor bør ikke beslutningstakere i finansnæringen basere sine vurderinger utelukkende på kvantitative data, men også ta hensyn til kvalitative aspekter.
Kilde: https://www.nzz.ch/meinung/kommentare/die-oekonomie-als-forschung-leidet-unter-zu-vielen-zahlen-ld.1391358
Les kildeartikkelen på www.nzz.ch