Norske myndigheter planlegger å regulere kryptogruvedrift

Norske myndigheter planlegger å regulere kryptogruvedrift

Norge planlegger å øke reguleringen av kryptogruvesektoren på grunn av det enorme strømforbruket knyttet til kryptovalutaen Bitcoin. Dette grepet støttes av den norske regjeringen for å skape større åpenhet gjennom registrerings- og opplysningskrav. Digitaliseringsminister Karianne Tung og energiminister Terje Aasland varslet at det planlegges en lov for å skille samfunnsnyttige datasentre fra miljøskadelige kryptogruveprosjekter.

Energiminister Aasland understreket at kryptovalutaindustrien ikke er velkommen i Norge da den ikke er i tråd med landets mål. Målet er å fremme seriøse aktører som er samfunnsrelevante. Norge planlegger å bli det første europeiske landet som innfører omfattende regulering for datasentre.

Bitcoins enorme energiforbruk har ført til kritikk og bekymringer. I følge Cambridge Bitcoin Electricity Consumption Index (CBECI) forbrukte det globale Bitcoin-nettverket omtrent 172,10 terawatt-timer i 2023, og forbrukte mer strøm enn land som Polen og Egypt. Til sammenligning er Ethereum basert på en proof-of-stake-mekanisme som bruker betydelig mindre energi.

USA og Kina er ledende lokasjoner for Bitcoin-gruvedrift, mens Norge kun har en liten andel. Til tross for forbud mot gruvedrift i 2021, er Kina fortsatt på andreplass når det gjelder hashrate. Til tross for innsats for å redusere gruvedrift, er det vanskelig å effektivt stoppe driften.

Kritikken mot Bitcoins høye strømforbruk henger også sammen med nettverkets høye CO2-utslipp. Ved utgangen av april 2024 ble det sluppet ut rundt 87 millioner tonn CO2-ekvivalenter årlig, hovedsakelig fra bruk av fossile ressurser. Bitcoin bidrar med 0,18 prosent til globale klimagassutslipp, og setter det foran land som Hellas og på nivå med Israel når det gjelder utslipp.