Putins ekspropriasjoner: økonomisk elite i frykt for tap!

Putins ekspropriasjoner: økonomisk elite i frykt for tap!

Kreml intensiverer ekspropriasjonene av vestlige og innenlandske selskaper i Russland i en bekymringsfull trend. Disse tiltakene har intensivert, spesielt siden krigens utbrudd i Ukraina, for å fylle krigskasten. Den totale verdien av beslaglagte eiendeler har økt til sjokkerende 3,9 billioner rubler siden 2022. I løpet av de siste tolv månedene har verdien av konfiskerte eiendeler tredoblet seg, noe som fremhever de alarmerende dimensjonene ved denne utviklingen. Selskapene som rammes inkluderer prominente navn som det danske bryggeriselskapet Carlsberg og den franske matgiganten Danone. Det er imidlertid ikke bare vestlige selskaper som er målet for disse tiltakene; Også russiske selskaper, som bilforretningen Rolf, som ble nasjonalisert i februar 2024, eksproprieres i økende grad.

Disse ekspropriasjonene skjer ofte under påskudd av korrupsjon, problemer med privatisering eller generell ekstremisme. Som et eksempel ble det innledet inndragningssak mot gruveselskapet Yuzhuralzoloto. Administrerende direktør Konstantin Strukov står overfor anklager mens han innehar offentlige verv. Ifølge økonom Andrei Yakovlev kan ekspropriasjon utgjøre en massiv risiko for økonomisk stabilitet – han anslår at «minst halvparten av alle regionale gründere kan stå overfor ekspropriasjon».

Økonomisk innvirkning

De økende ekspropriasjonene skal hjelpe staten med å skape nye inntektskilder. 132 milliarder rubler har allerede strømmet inn i statsbudsjettet gjennom eiendomssalg. Men mens disse tiltakene kan styrke de offentlige finansene på kort sikt, advarer eksperter om at de svekker motstandskraften til privat sektor betydelig. Det fryktes at disse hendelsene kan forårsake langsiktig skade på hele den russiske økonomien.

En EU-rapport antyder også at den russiske økonomien er i dårligere form enn det regjeringen fremstiller. Mens regjeringen forventer en økonomisk vekst på 2,5 prosent, spår økonomiske analytikere kun en vekst på 1,5 prosent. Selskapssjefer har allerede utarbeidet lovutkast gjennom en lobbygruppe for å beskytte rettighetene til eiere og eliminere juridisk usikkerhet i denne kritiske fasen.

President Vladimir Putin reagerte også på denne utviklingen, og avviste bekymringer om nasjonaliseringer i juni 2025 og forsvarte en av de siste ekspropriasjonene. Kremls strategi, som fokuserer på selskaper eid av utenlandske statsborgere og de som støtter Ukraina, blir av eksperter sett på som risikabel, spesielt gitt de kuttede båndene med vestlige partnere og flukten til mange selskaper fra det russiske markedet.

Konklusjonen er at gjennomføringen av disse ekspropriasjonene indikerer en alarmerende utvikling i den russiske økonomiske sektoren. Virkningen kan være vidtrekkende, og skape et økonomisk miljø i endring der både utenlandske investorer og lokale gründere frykter for sitt levebrød. Mens Kreml er fokusert på en aggressiv strategi, merkes den potensielle langsiktige skaden allerede.