Bundesbank krever radikal endring: Merz under press!

Bundesbank krever radikal endring: Merz under press!

Den 12. mai 2025 uttrykte Bundesbank-president Joachim Nagel klare krav til den føderale regjeringen under kansler Friedrich Merz (CDU) angående en nødvendig omstilling av den økonomiske politikken. I sin uttalelse understreket Nagel at det er avgjørende å overvinne barrierer som hindrer økonomisk vekst i Tyskland.

Tiltak for å forbedre infrastruktur, utvide arbeidsstyrken, digitalisering og fremskynde offentlige tjenester er spesielt viktig. I tillegg ba Nagel om å redusere byråkratiet og styrke landets forsvarsevne. I denne sammenhengen berømmet han dannelsen av et spesielt fond på 500 milliarder euro for utvidelse av infrastruktur, som ble besluttet 4. mars 2025 av Unionen og SPD under koalisjonsutforskninger.

Detaljer om spesialfondet

Spesialfondet skal opprettes over en periode på ti år, med 100 milliarder euro til stater og kommuner. De får også utvidede muligheter for å ta opp egne lån. Når det gjelder forsvarsutgifter, søkes det et unntak som gjør at utgifter over én prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) kan unntas fra grunnlovens gjeldsgrenser.

Beslutningen om å reformere gjeldsrammen utsetter imidlertid diskusjonen om finansieringen av sivile og militære utgifter. Nagel understreket den eksepsjonelle karakteren til disse tiltakene og advarte om at ytterligere gjeld bør sees på som en unik mulighet. Federal Audit Office kritiserte imidlertid den utilstrekkelige motfinansieringen av føderale utgifter og påpekte den føderale regjeringens høye nettolån, som i 2024 oversteg kravene fra den føderale konstitusjonelle domstolen.

Skatteansvar og gjeldsgrad

Tyskland har i dag en gjeldsgrad på 63,6 % av BNP, med et offentlig underskudd på 3,6 % i euroområdet. EUs finansregler krever at medlemslandene reduserer gjelden gjennom fireårige gjeldsreduksjonsplaner. Særlig er stater med gjeld mellom 60 % og 90 % av BNP pålagt å redusere denne med 0,5 prosentpoeng årlig.

Nagel gjorde det klart at ikke alle problemer kan løses med merforbruk og etterlyste en reduksjon i gjeldsgraden etter en omstillingsperiode. Samtidig forblir plikten til å følge europeiske finansregler uendret. Diskusjonen om finansiering gjennom skatt og tilhørende økonomiske byrder på innbyggerne viser at avtalen om koalisjonsundersøkelser ikke løser alle statens grunnleggende problemer.

Tyskland har også den nest høyeste selskapsskatten i EU, noe som kompliserer den økonomiske situasjonen ytterligere. Tildelingen av 100 milliarder euro til stater og kommuner reiser ytterligere spørsmål om fordeling av kompetanse og synliggjør utfordringene som regjeringen står overfor.

I lys av de europeiske initiativene for å koordinere forsvarsanskaffelser og de tilhørende reformene, er det klart at kursen for fremtiden til tysk økonomi og forsvarspolitikk for tiden settes avgjørende.

For mer informasjon, følg med på rapporteringen TradingView og den Økonomisk tjeneste henvist.