Suche
Mein Konto
Gjeldsbrems i Grunnloven: tvist eskalerer
Debatten om reformen av gjeldsbremsen brenner opp i partiene. En strid om keiserens skjegg som kunne vare lenge. #Gjeldsbrems #Reform #Politikk
Gjeldsbrems i Grunnloven: tvist eskalerer
Debatten om gjeldsbremsen har ført til spenninger mellom ulike politiske partier. SPD og De Grønne presser på for en mulig utvidelse av statsgjelden, mens FDP tar en avventende tilnærming. CDU viser uenighet, der partiledelsen under Friedrich Merz argumenterer mot å reformere gjeldsbremsen, mens det allerede foregår lettelsesøvelser på delstatsnivå.
Det handler ikke om å avskaffe gjeldsbremsen, men heller om og i hvilken grad den bør utvides for å gi rom for høyere låneopptak. SPD foreslår en retur til den såkalte "gyldne regelen", der gjeld er knyttet til investeringer. Også økonomene og det vitenskapelige råd i Økonomidepartementet har gitt uttrykk for lignende synspunkter.
Fremtiden til gjeldsbremsen er foreløpig uklar, og striden kan vare frem til forbundsvalget i september 2025. Det antas at gjeldsbremsreformen vil være et punkt i den neste regjeringens koalisjonsavtale.
Det diskuteres om dagens gjeldsbremssystem skal beholdes eller tilbakeføring til tidligere investeringssatsing. En mulig omstilling av gjeldsbremsen blir sett på som mer fleksibel og kan inkludere ulike justeringer, for eksempel en endring i utgangen fra høy lånefinansiering i nødstilfeller eller et høyere gjeldstak for den føderale regjeringen.
En diskusjon i et reformutvalg kan gi fordeler ved å redusere åpen tvist og lede en saklig debatt. I tillegg kunne potensielle blokadesituasjoner etter det føderale valget unngås. En reformkommisjon av Forbundsdagen og Bundesrat kan bidra til å forberede et solid to-tredjedels flertall for en eventuell reform.